Dagene etter maraton i innleggelser på sykehus...

Nå tror jeg at jeg har en uoffisiell rekord i innleggelser på sykhus i 2013. 4 stk på 22 dager.  Lei av å slite nå kan du vel si.  Starta nyåret med influensa type A, henta med ambulanse hjemme fordi jeg ble så dårlig og lagt inn av legevakt på Levanger.  Lå 3 timer i mottagelsen og venta på lege og når den kom så ble jeg kasta ut...??!??
Da pakka vi i bilen og kjørte sørover til min Kjære, dro direkte til legevakta i Lillestrøm og ble lagt inn på A-hus. Der lå jeg til den 5.1.  Da var det godt å komme hjem til min Kjære å være der.  Meningen var at jeg skulle være der å kose meg sammen med han og hans familie til den 20.01.

Men vi kom ikke lenger enn til den 09.01 før jeg måtte til lege igjen, da med betennelse i ryggen trodde de.  Den 14.01 kom og jeg måtte igjen til legen da jeg fikk store nevrologiske problemer med hender og ansikt tyngdefølelse i muskler, blodtrykket hoppet opp og ned og jeg fikk hjertebank. All ære til legevakten i Lillestrøm som tok dette alvorlig og undersøkte meg grundig, så inn på A-hus bars det igjen... :P
Der ble det tatt CT av hodet og rtg av lungene for å utelukke slag, noe det heldigvis ikke var.  Ble liggende noen dager før jeg fikk komme hjem på permisjon mens jeg ventet på at de skulle finne mulighet for at jeg fikk tatt MR, med beskjed om å ringe om det skjedde noe mer. De ante ikke når jeg kunne få MR siden den ene maskina var ødelagt og det var ventetid, så muligheten for å få tatt det på privat rtg institutt ble diskutert, men vi skulle vente å se til nærmere reisedato for meg.

Planen var altså at jeg skulle skrives ut pr tlf om jeg ikke fikk Mr sånn at jeg kunne bruke flybilletten min den 20.01....  Så torsdag ringer de meg å tilbyr meg MR på 1 times varsel, men siden jeg har klaustrofobi må jeg medisineres først så det rakk vi ikke, og ny venting startet.
Stor kosa meg hjemme hos min Kjære og hadde det brukbart med minimale symptomer (ikke verre enn til å begynne med)
Torsdag får jeg en ny tlf hvor jeg får tilbud om MR på søndag, men da 1 time etter at jeg skulle vært hjemme så jeg måtte sjekke om jeg fikk endra flybillett til mandag kveld, og endret en legetime jeg hadde mandag. Jeg måtte hjem da fordi jeg hadde en del avtaler her hjemme. Heldigvis gikk dette uten for stort utlegg, så da var undersøkelsen i boks på søndag og samtale med lege mandag sånn at jeg fikk høre svaret på undersøkelsen.
Så kom torsdag kveld og jeg ble markant verre og fikk problemer med å svelge og nummenheten spredde seg, klarte plutselig ikke å bruke høyrehånda mi i det hele tatt.  Men dette skjedde på kvelden så jeg orket ikke ta kontakt med sykehuset da, jeg ville sove i armene til min Kjære en natt til før jeg konfererte med legen. Det er mye mer helsebringende å sove i trygge gode omsorgsfulle armer enn i en hard ubehagelig sykehus seng ;) Skal ikke skryte av sengene på A-hus, men alt annet var upåklagelig.  Flott personalet, sykepleierene døpte jeg om til englene mine, og alt fra vaskepersonalet til kjøkkenhjelperene var flotte mennesker med stor omsorg for pasientene.
Når jeg ringte på fredag morgen snakka jeg med en flott sykepleier ved avdelingen som straks snakka med legen og ringte meg tilbake med beskjed om å komme inn for å få tatt ryggmargsprøve.  Jeg var i så dårlig form at jeg fikk ikke reise hjem, men måtte være der inntil videre. Symptomene kom og gikk, men jeg er glad for at noen oppfant prekestolen/evastolen for den var god å ha når føttene sviktet. Det spøkte en smule for hjemreisen for ennå mandag formiddag måtte jeg ha gåstol for å kunne gå trygt over gulvet uten at føttene mine svikta meg.  Men legevisitten kom og siden de ikke hadde funnet noe svar på MR eller fått noe konklusjoner ut i fra ryggmargsprøven fikk jeg reise hjem.

Ble henta av min Kjære sånn at vi fikk noen timer sammen før flyet gikk og det var hærlig.  Det var ett stykk hund som var lykkelig når jeg kom inn døra, han spratt rundt på gulvet og pistra og peip, før han hoppa opp og gav meg en lang god klem.  Han forlot ikke siden min etterpå.  Og var overlykkelig når jeg klarte å være med å gå tur med han.  Det er helt tydelig at han liker det når vi går tur sammen alle 3 for da spretter han rundt som en hvalp i pur lykke.

Reisen hjem var slitsom, jeg var ikke hjemme før kl var kvart på 1 i går natt.  Heldigvis har jeg en flott huseier som låste opp døra til meg siden jeg hadde reist fra nøklene mine i bilen til min Kjære. (rødme) Typisk meg når jeg har reisefeber (noe jeg får hver gang jeg skal reise, uansett hvor.)

Dagen i dag har vært tung, med en del økte symptomer men jeg holder meg hjemme og tar det med ro.  Har vært i kontakt med hjemmetjenesten i kommunen og får hjelpemiddel og tilrettelegging hjemme sånn at jeg får hjelp med det jeg trenger heldigvis.  Det skal bli godt. Så får vi se hva de finner ut etterhvert.  Skal på sykehuset på torsdag for å få Kiovig ( immunstoff) behandling for immunsvikten og det skal bli veldig greit for da blir formen bedre.
Nå har jeg skravla nok her inne, men vet noen ønsket en oppdatering fra meg på hvordan det går.
Natta